I Den kostelige perle finner vi bl.a. Abrahams bok. Den består av 16 sider (norsk 2001-utgave) fordelt på fem kapitler. Teksten ble primært skrevet i 1835 ved inspirert oversettelse av en egyptisk papyrusrull. Den ble senere utgitt som føljetong i tidsskriftet Times and Seasons den 1. mars 1842 i Nauvoo, Illinois. Abrahams bok ble vedtatt som hellig skrift i kirken i 1880.

Bakgrunnen for papyrusen fant sted da entreprenøren Michael Chandler besøkte Kirtland, Ohio i 1835. Han brakte med seg en samling gamle egyptiske gjenstander. Sammen med flere andre kjøpte Joseph Smith samlingen for 2400 dollar. Den omfattet fire mumier og minst fem papyrus-dokumenter, inkl. to eller tre papyrusruller.

Abrahams bok inneholder både kraftfull og vakker teologi. I tillegg til en historie fra Abrahams liv, gjengis Abrahams store syn om universet og skapelsen, ved hjelp av Urim og Tummim. Det berettes om solen, månen og stjernene, og Herren åpenbarer åndenes evige natur. Videre lærer Abraham om det førjordiske liv, om forutbeskikkelse, detaljer om skapelsen, intelligenser, valget av en Forløser og at livet på jorden er menneskets andre prøvestand.

Finnes Joseph Smiths egyptiske papyruser fremdeles?

Delvis ja, men nei. Kun et mindre antall fragmenter av enkelte av papyrusene eksisterer. I 1856 ble alle Joseph Smiths egyptiske gjenstander solgt til forskjellige historikere. Etter den store bybrannen i Chicago i 1871 var det lenge antatt at alle papyrusene som tidligere hadde vært i Joseph Smiths besittelse hadde gått tapt. Etter nesten hundre år, i 1966, dukket derimot flere fragmenter av papyrusene opp i arkivene til Metropolitan Museum of Art i New York, samt i kirkens egne arkiver. I 1967 overførte museet eierskapet til fragmentene tilbake til kirken. Disse kalles nå for "The Joseph Smith Papyri".

De dødes bok?

Undersøkelser viser at de få restene med papyrus-fragmenter som i vår tid utgjør "The Joseph Smith Papyri", inkludert faksimilene, ikke inneholder noen direkte referanser til Abraham. De samsvarer derimot med tradisjonelle egyptiske tekster fra "De dødes bok". For egyptere som hadde råd til det, ble en slik "bok" typisk skrevet på papyrus og lagt i graven sammen med den døde og mumifiserte personen. Boken var et viktig hjelpemiddel og en guide for den døde i overgangen til det neste liv. Det fantes ingen fast eller kanonisert versjon av De dødes bok, og de mange eksemplarene av boken som er funnet i ulike graver inneholder et variert utvalg av religiøse og magiske tekster. Ikke minst varierer illustrasjonene i betydelig grad fra person til person. Det finnes et stort mangfold av illustrasjoner i de ulike versjoner av dødeboken som er funnet.

Mange kritikere mener at Joseph Smiths forklaringer av de tre illustrasjonene / faksimiliene som er trykket i Den kostelige perle ikke er korrekte. De mener illustrasjonene viser tradisjonelle begravelsesritualer, og ikke et forsøk på å ofre Abraham til egyptiske guder. Kritikere har også argumentert med at menneskeofring ikke forekom blant egypterne, men stadig økt kunnskap om oldtidens Egypt har forlengst bekreftet at menneskeofring fant sted. (Se Abrahams bok kap. 1.)

Det er dermed følgende to hovedtema som det rettes kritikk mot, altså (1) at tekstene i det lille utvalget av fragmenter ikke henviser til Abraham, og (2) at faksimilene angivelig er feil forklart. Dette reiser selvsagt en del spørsmål som mange både troende og andre har interesse av å søke svar på.

Øyenvitner fra 1800-tallet, både medlemmer og ikke-medlemmer av kirken, både vennligsinnede og fiendtlige, er enige i at Abrahams bok ble oversatt fra en lang rull med papyrus som fremdeles var en lang rull på 1840- og 1850-tallet. De nåværende fragmentene av "The Joseph Smith Papyri" ble derimot alle montert på tykt papir og plassert i glass og ramme i 1837. Ingen av dem kan være den lange rullen som blir beskrevet på 1840- og 1850-tallet. Disse fragmentene er avgjort ikke kilden til Abrahams bok i følge øyenvitnenes uttalelser.

Vi står da igjen med Joseph Smiths forklaringer av faksimilene som den eneste kilden som til en viss grad kan etterprøves. Forklarte han dem feil? Presenterer kritikerne temaet ensidig eller partisk? Er faksimilene egentlig viktige for Abrahams bok i det hele tatt?

Joseph Smiths forklaringer av faksimilene

De fragmentene som fremdeles eksisterer av Joseph Smiths papyruser inneholdt mesteparten av den originale tegningen til "Faksimile 1" som er trykket i begynnelsen av Abrahams bok. Sett i lys av det som beskrives over, er til syvende og sist Joseph Smiths forklaringer av faksimilene det eneste i Abrahams bok som kan etterprøves. Kritikere har konkludert med at forklaringene er feil, og at det beviser at Abrahams bok heller ikke er en oversettelse av en reell tekst som stammer fra Abraham. Det er grunn til å spørre om mange av kritikerne er like mye motivert av motstand mot kirken som de er å vurdere saken fra alle sider med alternative forklaringer. For dem som i stor grad har blitt eksponert for kritiske argumenter, vil det kanskje komme som en overraskelse at det faktisk finnes gode argumenter for at Joseph Smiths faksimile-forklaringer er troverdige. Når man leser kritikernes argumentasjon, ignorerer de fleste av dem disse argumentene som plausible, noe som for mange sår tvil om deres motiver.

La oss en gang for alle slå fast at alle eksperter er enige i at faksimilene har mange fellestrekk med andre kjente illustrasjoner til varianter av De dødes bok. Joseph Smith forklarte at faksimile 1 viser Abraham bundet til et alter, der en egyptisk prest forsøker å ofre ham til deres guder. Eksperter mener derimot at illustrasjonen ikke handler om hverken Abraham eller ofring, men viser en egyptisk begravelsscene med en mumie, kjent fra andre lignende papyruser. De påpeker også at hieroglyfene som omkranser illustrasjonen ikke nevner Abraham. Argumentet med de omkringliggende hieroglyfene kan derimot lett forklares med det faktum at slike papyruser ofte ikke plasserer tekst og bilder ved siden av hverandre, slik vi synes det faller naturlig i dag. Det skal også nevnes at Abraham bodde i Egypt i anslagsvis 7 år, og at det er funnet flere andre egyptiske skrifter som nevner ham ved navn, blant annet på lignende papyruser. Det er altså eksempler på at Abraham nevnes på lignende egyptiske papyruser.

Joseph Smith nummererte de ulike elementene i tegningen, og forklarte hvert av dem, f.eks. at duen øverst til høyre symboliserte herrens engel. Se forklaringene i bildeteksten under.

Faksimile 1. Sammenlign med foto av originalt fragment over. Fig. 1 Herrens engel. Fig. 2 Abraham bundet til et alter. Fig. 3 Elkenahs avgudsprest forsøker å ofre Abraham. Fig. 4 Avgudsprestenes offeralter som står foran Elkenahs gud, Libnahs gud, Mamackrahs gud, Korashs gud og Faraos gud. Fig. 5 Elkenahs avgud. Fig. 6 Libnahs avgud. Fig. 7 Mamackrahs avgud. Fig. 8 Korashs avgud. Fig. 9 Faraos avgud. Fig. 10 Abraham i Egypt. Fig. 11 Dette forestiller himmelens pilarer ifølge egypternes oppfatning. Fig. 12 Raukeeyang, som betyr hvelving eller himmelhvelvingen over våre hoder, men i dette tilfelle, og i forbindelse med dette emne, mente egypterne det betydde Shaumau, å være høy, eller himlene, som tilsvarte det hebraiske ord Shaumayheem.

Forklarte Joseph Smith den originale versjonen av faksimilene?

Vi må huske at den papyrusen Joseph Smith hadde er fastslått til å være skrevet i det første århundret etter Kristus. Abraham levde derimot nesten 2000 år før dette. Hvis den originale teksten og illustrasjonene stammer fra Abrahams tid, vil de med andre ord ha vært gjennom massive to tusen år med manuelle kopier/avskrifter. Dette gir store sjanser for utvikling av variasjoner, feil, tillegg og fratrekk av detaljer og symbolikk. Vi har altså ikke de originale illustrasjonene fra Abrahams tid, men snarere en avskrift av avskrifter av avskrifter, laget nesten to tusen år senere. Konsekvensen av dette er større eller mindre forandringer, unøyaktigheter og feil i både tekst og illustrasjoner i forhold til originalen.

Ut fra det vi vet om Joseph Smiths inspirerte oversettelser ved åpenbaring, kan vi anta at de endringer som har oppstått siden originalen fra Abrahams tid ble korrigert da Joseph skrev ned sine forklaringer av faksimilene. Hvis Herrens hensikt var å gjenskape den opprinnelige og tapte Abrahams bok, slik at denne kunne bli tilgjengelig for menneskene, er det nærliggende å anta at Joseph Smiths forklaringer av faksimilen også samsvarer med den originale versjonen fra Abrahams tid, uavhengig av de sannsynlige forandringer som hadde oppstått etter gjentatte avskrifter og eventuelle endringer i tro og presentasjon.

Forskjeller fra sammenlignbare illustrasjoner

Dersom man sammenligner Faksimile 1 med andre og lignende illustrasjoner, oppdager man at ingen av dem er i nærheten av identiske med Faksimile 1. Snarere finner vi en rekke unike elementer i den illustrasjonen som Joseph Smith forklarte. Eksempler på dette er at den liggende personen faktisk presenteres som levende, og ikke død. Dette i seg selv viser at illustrasjonen faktisk IKKE viser et begravelsesritual, selv om den har fellestrekk med slike illustrasjoner. Den liggende mannen løfter begge hendene, som i en typisk egyptisk bønn. Det har blitt argumentert med at hendene ikke er hender, men vinger fra en fugl. Man kan derimot se at hendene tydelig har fingre og tommel, og vinger ble dessuten ikke tegnet på denne måten av egypterne. Mannen er dessuten påkledd med både egyptisk kilt og fottøy/sko. Dette strider mot begravelsesritualet, der mumier ikke vises med klær, men snarere nakne. Det neste liv var regnet som en ny fødsel, der man som ved en jordisk fødsel kommer naken til verden. Videre ser vi at bena beveger seg (den ene foten er løftet), som kan vise motstand og absolutt at personen er levende – ikke død. Enda et eksempel er at ingen andre kjente begravelsesseremoni-illustrasjoner inneholder krokodillen som vises i fronten.

Alt dette er iøynefallende bevis på at dette ikke er den type illustrasjon som kritikerne hevder. Den viser altså ikke et vanlig egyptisk begravelsesritual. Den viser noe annet, en mann som er levende, som ber eller bønnfaller, og som beveger seg – kanskje fordi han gjør motstand og forsøker å redde livet i en ofringsseremoni? Alt dette er i samsvar med Joseph Smiths forklaringer av faksimilen. Det er skrevet mye om disse unike forskjellene. Se f.eks. eget avsnitt i FAIR's omfattende The facsimiles in the Book of Abraham. Se også det svært interessante dokumentet "Teaching the Book of Abraham Facsimiles", skrevet av en lærer ved Brigham Young University som deler sine erfaringer med å besvare sine studenters spørsmål omkring kritikk av Abrahams bok. Han beskriver bl.a. viktige poeng for hver av de tre faksimilene / illustrsjonene som er trykt i Den kostelige perle, med en rekke viktige og solide argumenter.

To tusen år med potensielle endringer gjennom avskrifer indikerer også at den originale illustrasjonen som ble laget på Abrahams tid kan ha hatt enda flere unike særegenheter enn den papyrusen Joseph Smith hadde foran seg. Den kan til og med opprinnelig ha vært betydelig annerledes, men i ettertid blitt justert ved at religiøs tro, tradisjon, ritualer og kunnskap endret seg. En annen mulighet er at originalen bevisst bygde på men skilte seg ut fra samtidens tilsvarende illustrasjoner. Man kan ha laget en annerledes fremstilling som bygget på det kjente temaet med begravelesritualet, men som skilte seg ut på en måte som forsterket effekten av den unike historien om Abraham.

The Apocalypse of Abraham

Her tar vi et lite steg til siden, men likevel ikke bort fra det som er relevant for denne artikkelen. Teksten til "The Apocalypse of Abraham" stammer trolig fra ca. år 100 e.Kr., med røtter helt tilbake til Abrahams tid. Selv om denne boken ikke regnes som kanonisert hellig skrift av hverken Jesu Kristi Kirke eller andre kristne kirkesamfunn, inneholder den sannhet og er i seg selv et fasinerende verk. Mest fasinerende er det at den har fellestrekk med Abrahams bok og Mose bok, i så stor grad at den fremstår som et argument for at tekstene som Joseph Smith frembrakte er meget troverdige. I tillegg har den også fellestrekk med Mose bok, en åpenbaring mottatt av Joseph Smith om Herren som bl.a. viser Moses verden, skapelsen og frelsesplanen.

Teksten til The Apocalypse of Abraham var kun bevart på gammel-slavisk, opprinnelig oversatt fra gresk. Den ble ikke introdusert for den vestlige verden før en tysk oversettelse ble gjort i 1897 av den tyske protestant-teologen Gottlieb Nathaniel Bonwetsch. Denne ble så oversatt til engelsk for første gang av den svensk-amerikanske misjonæren Edward H. Anderson og Richard Theodore Haag, begge medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Deres engelske oversettelse ble utgitt i kirkens tidsskrift Improvement Era i 1898, med tittelen "The Book of the Revelation of Abraham". Tatt i betraktning de fellestrekk boken har med Abrahams bok og Mose bok, kommer det ikke som noen overraskelse at den fikk oppmerksomhet blant kirkens medlemmer da den ble oppdaget. Den minnet utvilsomt kirkens medlemmer om skrifter de allerede var godt kjent med.

En annen tilnærming til temaet er at papyrusrullenes innhold var likegyldig, at de kun fungerte som en katalysator og inspirasjonskilde, og at Joseph Smith mottok Abrahams bok som ren åpenbaring fra Gud. Dette samsvarer i så fall i stor grad med de øvrige skriftene som vi fikk gjennom hans kall som profet og seer.

Er faksimilene viktige i seg selv?

Står teksten i Abrahams bok på egne ben, eller er den avhengig av faksimiliene? Svaret på dette spørsmålet kan vanskelig være noe annet enn at illustrasjonene ikke er viktige for verdien av selve budskapet og lærdommen vi får fra Abrahams bok. Var faksimilene i det hele tatt ment å være en del av oversettelsen / åpenbaringen? Kan det tenkes at Joseph Smith ble så oppglødd og fasinert av den teksten han mottok ved "guds gave og kraft" at han tolket og forklarte faksimilen som en bonus. Han kan ha sett likheter mellom illustrasjonene og teksten han hadde oversatt, og dermed tolket dem i lys av den teksten han antok de var relatert til. I så fall kan han ha forsøkt dette med sin begrensende kunnskap gjennom de språklige studier han hadde gjort på egenhånd. Dette var ikke Joseph kvalifisert til å gjøre på en måte som vår tids eksperter er. Vi kan si at forklaringene til hva som skjedde da kan være korrekte i relasjon til teksten, men at de ikke har direkte relevans til illustrasjonene / faksimilene. Dette er imidlertid like lite beviselig som å påstå det motsatte, men er her kun nevnt for å vise en av mange mulige forklaringer utover det som ellers nevnes i denne artikkelen.

Enda en mulighet er at vi simpelthen ikke vet nok om betydningen av ulikhetene i enkelte deler av faksimilen og andre lignende faksimiler til å trekke noen konklusjon i det hele tatt. Alt dette kan vi spekulere på, men for mange vil uansett ikke selve faksimilene ha noen betydning eller innflytelse på hverken opplevelsen eller tolkningen av det de leser i Abrahams bok. Det er teksten som er vesentlig, uavhengig av om faksimilene er helt eller delvis korrekt oversatt eller ikke.

Tre hovedteorier

Vi kan dele inn teoriene om forholdet mellom papyrusrullene og teksten i Abrahams bok i tre kategorier: Joseph Smith frembrakte Abrahams bok (1) fra fragmentene av de papyrusrullene vi fremdeles har, (2) fra papyrusruller som vi ikke lenger har, eller (3) uten hjelp fra noen av papyrusrullene som Joseph Smith hadde i sin besittelse.

Midlene eller metodene som Joseph brukte til å oversette oldtidsskrifter var unik. I stedet for å bruke ordbøker, grammatikkbøker og leksikon, oversatte Joseph skriftene gjennom åpenbaring, ved Guds gave og kraft. Dette prinsippet gjelder alle hans oversettelser, inkludert Mormons bok. Josephs hellige skrifter ble gitt ham ved åpenbaring fra Herren, noen ganger ved hjelp av Urim og Thummin eller seerstener, andre ganger som direkte åpenbaring.

Joseph selv benyttet ordet "oversettelse" om det arbeidet han gjorde, både med Mormons bok, Abrahams bok og hans inspirerte oversettelse av Bibelen. Samtidig forklarte både han selv og hans skrivere at det fant sted en "inspirert oversettelse", og ikke en oversettelse slik vi i dag tenker på ordet. Som et godt eksempel på dette, gjorde Joseph også både tilføyelser, rettelser og andre mindre endringer i tekstene i ettertid hvis han mottok inspirasjon fra Herren til å perfeksjonere ordvalg og formuleringer slik at de best mulig kunne formidle åpenbaringene og budskapet som Herren ville han skulle skrive ned. Det samme gjaldt både Mormons bok og åpenbaringene i Lære og pakter.

Trodde Joseph selv at han oversatte papyrusene?

Joseph Smiths egne ord var, etter at han undersøkte papyrusene og forsøkte å oversette noen av skriftegnene eller hieroglyfene, "fant vi til stor glede ut at en av rullene inneholdt Abrahams skrifter".

I innledningen til Abrahams bok står det: "En oversettelse av noen egyptiske papyrusruller som kom Joseph Smith i hende i 1835 og som inneholdt opptegnelser av patriarken Abraham."

Ut fra dette ser vi at Joseph selv helt eller delvis trodde det var samsvar mellom i alle fall en av papyrusrullene og teksten som ble til Abrahams bok, slik han mottok den gjennom "inspirert oversettelse". Det er derimot ikke mulig å bevise eller motbevise om oversettelsen var basert på innholdet i papyrusene, eller om teksten ble gitt Joseph ved åpenbaring. Vi vil likevel her gå mer i dybden på teorien om at det siste kan ha vært tilfelle, til tross for at Joseph selv tilsynelatende trodde papyrusen var relatert til teksten som ble til Abrahams bok.

En slik forklaring eliminerer fullstendig enhver kritikk basert på papyrus-fragmentene. Den burde likevel ikke utelukke muligheten for at det som er drøftet over kan være sannheten, altså at Joseph faktisk oversatte Abrahams bok på tilsvarende måte som han oversatte Mormons bok, ved Guds gave og kraft. Dersom papyrusenes innhold ikke hadde betydning, mottok han i så fall teksten til Abrahams bok på tilsvarende måte som teksten til Mose bok. Sistnevnte mottok han gjennom ren åpenbaring mens han var i oppstarten av arbeidet med den inspirerte oversettelsen av Bibelen.

Håndskrevne manuskripter fra arbeidet med Abrahams bok i 1835. (Bilder: Joseph Smith Papers.)

Oversettelse eller åpenbaring?

Joseph Smith ble på midten av 1830-tallet svært opptatt av egyptiske skrifttegn og la ned mye forarbeid i forbindelse med utarbeidelse av teksten. Han jobbet med utkast til både et alfabet, en ordbok og en grammatikk over oldtidens egyptiske språk. Noen mener dette var en del av forberedelsesprosessen for å kunne motta inspirasjon og åpenbaring om Abrahams bok. I tillegg brukte han tid på å få kunnskap om hebraisk.

Tatt i betraktning at Joseph Smith la ned mye arbeid og interesse for det egyptiske språk, men likevel ikke skulle klare å oversette en eneste del av teksten riktig, gjør det naturlig å anta at resultatet ble oversatt fra en annen papyrus enn de fragmentene som ble funnet i 1966. I motsatt fall ble Abrahams bok gitt ham ved ren åpenbaring, trigget av papyrusen som inspirasjonskilde, og altså ikke som en oversettelse.

Det finnes ingen konkret nedtegnelse eller øyenvitner til hvordan oversettelsen fant sted utover det lille hans skrivere uttalte om oversettelse ved inspirasjon. Joseph Smith hevdet aldri selv at hans inspirerte oversettelser bygde på kunnskap om oldtidsspråkene han oversatte fra, heller ikke når det gjaldt Mormons bok eller hans inspirerte oversettelse av Bibelen. Joseph forklarte derimot at han mottok ordene fra Gud, gjennom åpenbaring. Dette ble bekreftet av Warren Parrish, som var en av Josephs skrivere under oversettelsen av Abrahams bok i 1835. Han sa: "Jeg har sittet ved hans side og skrevet ned oversettelsen av de egyptiske hieroglyftene slik han hevdet å motta den ved direkte himmelsk inspirasjon." Det er også interessant å huske at Joseph tidligere hadde mottatt en åpenbaring om Moses' liv mens han studerte Bibelen, altså uavhengig av fysisk dokument eller oversettelse. Denne finner vi som Mose bok i Den kostelige perle.

Var papyrusrullen kun en katalysator?

Noen medlemmer i kirken opplever Mormons bok som en inspirert tekst som ikke nødvendigvis var en reell oversettelse av en egyptisk papyrusrull. Man oppfatter teksten i Abrahams bok som hellig og sann, men ser på papyrusrullen som Joseph Smith hadde som en katalysator, trigger eller inspirasjonskilde. De opplever det som at resultatet var en åpenbaring i form av Abrahams bok. Dette indikerer også at selv om Joseph selv trodde, helt eller delvis, at han ved Guds inspirasjon oversatte det som stod på papyrusrullen, egentlig ikke gjorde det. I denne tankegangen blir papyrusrullene kun et hjelpemiddel som åpnet Josephs sinn for Guds inspirasjon, slik at en den teksten som Abraham en gang skrev, og som vi nå kjenner som Abrahams bok, kunne gjenskapes ved åpenbaring.

Som svar på temaet om muligheten for at oversettelsen av Abrahams bok er en ren åpenbaring, trigget av men uavhengig av innholdet på papyrusrullen, skrev Kirken følgende i en uttalelse i 2014:

"I følge dette synspunktet, var Josephs oversettelse ikke en bokstavelig gjengivelse av papyrusrullen slik en konvensjonell oversettelse ville ha vært. De fysiske gjenstandene ga snarere en anledning til meditasjon, refleksjon og åpenbaring. De katalyserte en prosess hvorved Gud ga Joseph Smith en åpenbaring om Abrahams liv, selv om den åpenbaringen ikke direkte samsvarte med skrifttegnene på papyrusrullen."

Forholdet mellom dokumentene og Josephs oversettelse er fremdeles ikke fullt ut forstått. Abrahams bok ble enten oversatt ved inspirasjon fra en av de papyrusrullene som IKKE overlevde brannen i Chicago, eller papyrusrullen fungerte simpelthen som en katalysator, slik det beskrives over.

Karbon-14-datering av papyrusrullene

Da de originale papyrus-fragmentene ble karbon-datert oppdaget man at papiret ikke stammet fra Abrahams tid. Dette i seg selv gir derimot ingen indikasjon på selve tekstens eller illustrasjonenes alder. Det samme gjelder for bibelske tekster som er avskrifter av tidligere avskrifter helt tilbake til originalen. De eldste versjonene av fragmenter fra bibelske tekster stammer fra 100-200 f.Kr., selv om mange av de originale tekstene i Det gamle testamentet er betydelig eldre. Dette indikerer for øvrig at den originale teksten og faksimilene i papyrusene også har vært gjennom mange avskrifter, med tilhørende mulighet for feil og endringer opp gjennom hundreårene og frem til den versjonen som Joseph Smith kom i besittelse av. Dersom det skulle være tilfelle, utførte uansett Joseph Smith en inspirert oversettelse, der teksten i Abrahams bok uansett er resultatet av en gjenskapelse av den originale teksten, ikke den eventuelle justerte avskriften. Dette kan da sies å gjelde for både tekst og illustrasjoner.

Anakronismer i Abrahams bok

Kritikere har også pekt på anakronismer i teksten, som betyr at det skal finnes ord i oversettelsen som ikke var funnet opp på Abrahams tid. Dette er et generelt tema i all oversettelse, f.eks. når den engelske King James-bibeloversettelsen bruker ordet "candle" (stearinlys) som oversettelse av det som heller i forhold til originalteksten burde ha blitt kalt for "oil lamp" (oljelampe). Når det oppstår anakronismer i en oversettelse, skyldes det typisk at oversetteren benytter et lignende ord han kjenner fra sin egen tid eller kultur for å oversette originaltekstens tilsvarende ord eller et begrep. Siden vi ikke har originalteksten til Abrahams bok, vet vi ikke hvilke ord som ble brukt der, og hva en bedre oversettelse eventuelt kunne ha vært.

Kirkens konklusjon

Kirken har ikke tatt et offisielt standpunkt til hvilken teori som er riktig. I 2014 kom derimot følgende uttalelse, som utviser både ydmykhet og visdom:

"Sannheten og verdien til Abrahams bok kan ikke avgjøres av vitenskapelig debatt omkring bokens oversettelse og bakgrunn. Bokens status som skrift ligger i de evige sannhetene den lærer, og den mektige ånd den formidler. Abrahams bok formidler dype sannheter om Guds natur, hans forhold til oss som hans barn og hensikten med dette jordelivet. Sannheten i Abrahams bok blir til slutt funnet gjennom nøye studier av dens lære, oppriktig bønn og Åndens bekreftelse."

Er teksten i Abrahams bok ekte?

Er Abrahams bok ekte? Er teksten inspirert? Er teologien og læren i boken sann? Millioner av mennesker vil svare ja på dette spørsmålet. Jo flere som leser boken som den er, jo flere vil finne kjenne den kraft og visdom den uttrykker. I troens verden kan ingenting bevises ved forskning, like lite som det kan motbevises. God forskning og vitenskap er selve definisjonen på det som kan bevises fysisk, ikke åndelig. I åndelige spørsmål støtter vi oss derimot til menneskets forhold til den usynlige verden.

Guds løfte er at den som studerer et emne for å finne sannheten, ledsaget av ærlig hensikt og oppriktig bønn, skal få åpenbart sannheten ved Den hellige ånds kraft (se Moroni 10:4-5 og Jakobs brev 1:5). Vi oppfordrer alle til å søke etter sannheten av teksten som er å lese i Abrahams bok, gjennom studie av gode kilder og gjennom faktisk å lese en av de mest bemerkelsesverdige og fasinerende religiøse tekster som er tilgjengelig for menneskeheten.

---

Kilder / eksterne linker:
- Teaching the Book of Abraham facsimiles
- Kirkens uttalelse (norsk)
- The Joseph Smith papyri (FAIR)
- Relationship between BofA and the papyri
- A guide to the Joseph Smith papyri
- Wikipedia om Abrahams bok
- Den kostelige perle
- The Apocalypse of Abraham (PDF-bok)
- Store norske leksikon om Abraham
- Human sacrifice in ancient Egypt
- The Joseph Smith Papers – Abrahams bok
- Book of Moses and The Apocalypse of Abraham

Artikler i PDF-format:
- A guide to the Joseph Smith Papyri (FARMS / BYU)
- Oversettelsen og den historiske ektheten av Abrahams bok
- Teaching the Book of Abraham Facsimiles (BYU Studies)
- The Apocalypse of Abraham (komplett på engelsk)
- The Book of Abraham and human sacrifice in Egypt (LDS Living)