Alle kristne kirkesamfunn utfører en eller annen form for dåp. Er de ulike dåpsmåtene like gode og gyldige i Guds øyne, eller er det noen forskjell? Hva skal til for at den som utfører dåpen har myndighet fra Gud til å gjøre det?

En del kristne kirkesamfunn (bl.a. pinsemenigheter og baptister) legger vekt på at en sann kristen dåp må skje av en tilstrekkelig moden person ved full nedsenkning i vann. Dette bl.a. for å oppfylle hensikten med at den som døpes både skal kunne utøve tro og omvendelse. Disse kirkesamfunnene har brutt med de store og tradisjonelt statsnære kirkesamfunn. De har hatt en overbevisning om at deres opplevelse av Guds ord står over den gjeldende tradisjon. Begrepet "barnedåp" blir drøftet i en egen artikkel på dette nettstedet.

Selv om disse kirkesamfunn har brutt med barnedåp og gått tilbake til prinsippet om nedsenkning i vann til syndenes forlatelse, har mange av dem ikke et bevisst forhold til læren om "myndighet fra Gud til å døpe".

Hvordan får man myndighet – og fra hvem?

Et ønske om å bli prest, pastor eller forstander gjør ikke at man automatisk får myndighet fra Gud til å døpe andre mennesker. En lang skoleutdannelse gir heller ikke myndighet fra Gud. Tillatelse fra f.eks. den norske regjering til å utføre kirkelige handlinger innen gitte rammer gir ikke en guddommelig myndighet, men myndighet fra den norske stat.

En av de mest oppklarende beretningene om prestedømsmyndighet finner vi i Apostlenes gjerninger 19:1-7. Paulus kommer til byen Efesos der han støter på noen kristne som har blitt døpt. Da Paulus blir i tvil om disse har blitt døpt av en med korrekt myndighet, spør han dem: "Hva slags dåp er dere døpt med?". Etter en kort samtale forteller han dem at de ikke ble døpt på riktig måte, og 12 menn blir døpt på nytt av Paulus, som var gitt myndighet fra Gud til å gjøre dette.

En sammenligning:
For å kjøre bil lovlig i Norge må man ha førerkort. Dette førerkortet utstedes av Statens vegvesen og er et bevis på at du har fått lov til å kjøre bil av dem som har myndighet til å gi en slik tillatelse. Du kan kanskje klare å kjøre bilen uten førerkort, og det er også mulig å lage en forfalskning av førerkortet. Poenget er at man egentlig ikke har tillatelse til å kjøre, med mindre man har fått en slik myndighet fra de som utsteder førerkortene. Å kjøre uten "lappen" vil aldri bli akseptert av myndighetene.

På tilsvarende måte vil det å døpe uten myndighet fra Gud være som å kjøre uten førerkort – altså noe man gjør uten lov. Myndighet til å døpe gis etter godkjenning i form av en ordinasjon av en med eksisterende prestedømsmyndighet i Jesu Kristi Kirke, slik som det ble gjort i den første kristne kirke.

Dåp uten myndighet

Man kan ikke rettmessig ta seg denne myndighet selv - eller få den av andre som ikke har myndighet fra Gud. Et annet slående eksempel i Bibelen finner vi i Apostlenes gjerninger 8:9-24. Her er et utdrag:

"Apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og bad for dem at de skulle få den Hellige Ånd. For Ånden var enda ikke kommet over dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem og de fikk den Hellige Ånd. Men da Simon [en tidligere nydøpt mann] så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: Gi meg også denne makt, slik at den jeg legger hendene på får den Hellige Ånd! Men Peter sa til ham: Måtte både du og pengene dine forgå, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen lodd eller del i dette for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud. Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren at han må tilgi deg at du kunne tenke på noe slikt."

Begrepet "prestedømmets nøkler" står sentralt i kirken. Med prestedømmet har man fått myndighet og rett til å utføre handlinger som vil ha verdi ikke bare i dette liv, men også inn i evigheten. Jesus Kristus ga selv apostelen Peter alle prestedømmets nøkler da han utnevnte ham til å være Jesu Kristi Kirkes leder. Jesus sa til Peter:

"Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen." (Matteus 16:19). Det er med disse nøklene prestedømsbærere i Jesu Kristi Kirke kan utføre ordinanser som ikke bare gjelder på jorden, men også i himmelen. Dette gjelder både hellige handlinger i tempelet for levende og døde, samt dåp og den Hellige Ånds gave.

Prestedømmets myndighet - myndighet til å utføre bindende ordinanser - kan ikke kjøpes for penger eller tildeles noen bare fordi de selv ønsker det. Man kan heller ikke utnevne seg selv til å forkynne Guds ord uten å ha blitt kalt til dette av en som har anledning til å videreføre den myndighet han selv har mottatt.

Ved gjenopprettelsen av Jesu Kristi Kirke i 1830, ga Herren prestedømsmyndighet til profeten Joseph Smith, som igjen videreførte den til andre prestedømsbærere som ble utpekt. Dette prestedømmet har blitt overført til et stort antall medlemmer av kirken, slik at dåp og andre prestedømshandlinger kan utføres med den korrekte myndighet også i vår tid, på samme måte som da Paulus, Peter og Johannes hadde sitt virke på jorden.

Relaterte artikler:
Er barnedåp en gyldig dåpsmåte?