Det førjordiske liv

Vår himmelske Fader skapte alt åndelig før det ble til fysisk på jorden. Livet ditt begynte ikke i mors liv eller da du ble født. Gud sier: "Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg" (Jeremia 1:5). Siden lenge før jordens grunnvoll ble lagt levde du og alle andre i en åndelig tilstand i Guds nærhet. I dette førjordiske livet hadde vi en meningsfull hverdag. Vi hadde våre personligheter, med både styrker og svakheter. Vi hadde sosiale forhold og venner. Vi var med andre ord i stor grad oss selv. Livet var likevel på mange måter annerledes enn det vi opplever her på jorden.

En av de store forskjellene i forhold til nå, var at vi ikke hadde en kropp. Som ånder var vi ikke preget av kroppens mange utfordringer når det gjelder f.eks. sykdom, sanser, lyster, sult, hormoner, kjemi og alderdom. En annen stor forskjell var at vi i motsetning til nå levde i samme sfære som Gud, vår Fader. I vårt jordeliv er minnene om vårt førjordiske liv tilslørt, fordi vår tid her har en helt spesiell hensikt.

Tiden var kommet

Etter en udefinert lang tid i denne ånde-tilstanden kom vi til et punkt der vår utvikling ikke kunne gå videre uten at det skjedde en forandring med nye utfordringer. Vår himmelske Fader kalte sammen til et stort råd for å presentere sin plan for vår evige fremgang. Den innebar at vi kom til å erfare og lære ting som gikk langt utover det vi inntil da hadde kjennskap og mulighet til. Guds åndebarn skulle fødes på jorden med et fysisk legeme, men skulle ikke tvinges til å velge det rette. Vi måtte selv kjenne forskjell på rett og galt, godt og vondt. Vi skulle handle ut fra vår egen samvittighet og vilje til å gjenkjenne og lytte til det gode. Vi ville bli oppfordret til å velge det gode, men det skulle ikke være noen form for tvang. Handlefrihet var med andre ord sentralt.

Valget mellom Jehova og Lucifer

To av Guds mest fremstående og mest respekterte åndebarn meldte seg frivillig til å hjelpe til med å gjennomføre denne planen. Disse hadde stor tillitt blant "folket" (åndene) og var sett på som store forbilder og ledere. Den ene var Jehova, den andres navn var Lucifer.

Jehova var fylt av kjærlighet for både Faderen og menneskeåndene. Han ønsket å gjøre Faderens vilje og være lojal mot ham. Han ønsket å gjøre alt Faderen ba ham om for å hjelpe de andre åndebarna (som deg og meg) med å komme tilbake til Faderen og fortsette i evig fremgang etter jordelivet. Det ville bli en stadig utvikling mot fullkommen kjærlighet, intelligens og sann lykke. Jehovas holdning var derfor: "La din vilje skje - vi gjør dette på din måte, Fader, for jeg har fullt tillit til din plan."

Lucifer var i motsetning til Jehova opptatt av sin egen dyktighet, makt, innflytelse og posisjon. Han sa derfor til Faderen at dersom han fikk ansvaret for å gjennomføre planen, skulle han sørge for at hvert eneste åndebarn ville bli frelst, og at han skulle føre alle tilbake. For å oppnå dette ønsket han ikke at menneskene skulle ha handlefrihet. De skulle følge ham, og som belønning krevde han å motta Faderens ære og bli menneskenes hersker for alltid. Dette brøt med Faderens intensjon med at livet på jorden skulle være en prøvestand, en prøvetid der vi fikk anledning til å ta vanskelige valg og oppleve både lykke og ulykkelighet, unike erfaringer som ville være avgjørende for vår evige utvikling videre i evigheten.

Jehova velges

Faderen valgte Jehova til å være frelsesplanens gjennomfører, under ledelse av ham selv. Det var denne Jehova som når tiden var inne ble født på jorden som Jesus Kristus, der han gjennomførte en sentral del av sin oppgave, nemlig sonofferet for all verdens synd. Gjennom tro og tillit til tilgivelse og renselse gjennom Guds sønns forsoning ble det åpnet en vei for at vi kunne omgå den evige loven om at "intet urent kan komme inn i Guds rike". Til tross for våre feil og mangler, så kan vi på en ganske enkel måte bli kvitt de evige konsekvensene av våre feil. Ordet "ydmyket" er et viktig stikkord her. Jeg husker en god kvinne som før hun ble medlem av kirken mislikte mas om at hun var en "synder". Hun hadde gudstroen, og følte seg ikke som et dårlig menneske som trengte å krype for noen for å bli godtatt. Etter at hun fikk forståelse for at dette ikke var poenget, så hun helt annerledes på tingene. Omvendelse og tilgivelse er frigjørende, ikke det motsatte!

Opprør i himmelen

Da Faderen kunngjorde sitt valg av Jehova til å gjennomføre planen, vakte dette stort sinne hos Lucifer. Han ble så skuffet og sint at han startet et opprør mot Jehova og Faderen. Det var mange som hadde sett opp til ham som en innflytelsesrik person og veileder, og han klarte han å få med seg hele 1/3 av alle menneskeåndene på sitt opprør i vår førjordiske tilstand. Det var altså snakk om milliarder av ånder. De markerte tydelig at de var uenige i Guds plan, motsatte seg Faderens avgjørelse og ville ha Lucifer som sin leder. Dette sier også noe om hvilken innflytelse og posisjon Lucifer hadde blant menneskenes ånder.

Krig i himmelen

I Åp. 12: 7-12 i Bibelen omtales det en krig i ihimmelen mellom det gode og det onde, der det gode vinner: "Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine, men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham."

Lucifer og hans tredjedel av åndene (Åp. 12:4) tapte, og ble altså vist bort og kastet ned på jorden. Ingen av dem vil noensinne bli født som fysiske mennesker på jorden. Som ånder forsøker de å påvirke oss, sine gamle fienders, liv. De ønsker å gjøre oss like ulykkelige og bitre som de selv er, og hindre oss i å finne veien tilbake til Faderen gjennom Kristi forsoning. De meldte seg selv ut av Guds plan ved å kjempe mot Faderen og hans utvalgte leder. De lot seg forføre av en diktator, fremfor å følge en leder fylt av kjærlighet og barmhjertighet. Vi vet ikke hvilken type krig det dreide seg om, men at det ble stor disharmoni og et opprør i en ellers harmonisk verden virker klart.

Vi jublet av fryd

Det står skrevet i Bibelen at Guds "morgenstjerner" jublet av fryd over frelsesplanen og at de skulle bli født på jorden. Du og jeg visste at vi kunne få muligheten til å skape familier og oppleve og lære ting som vi aldri før hadde forestilt oss. Vi visste også at livet kunne innebære sykdom, tragedier og at det for den saks skyld kunne være over på et øyeblikk eller etter både sorg, tragedie og smerte. Likevel var vi så begeistret for den muligheten vi ble presentert for at vi frivillig sa at dette vil vi være med på!, og vi "jublet av fryd", som det står skrevet (Jobs bok, 38:4-7). Alle mennesker som blir født på jorden var blant de 2/3 som fulgte Jehova i krigen i himmelen. Nå er det opp til oss å følge ham også i dette liv, gjennom tro og omvendelse, forsoningens gave som leder tilbake til Faderens og Sønnens nærvær.

Hvorfor er det viktig å ha kunnskap om det førjordiske liv? For det første gir det oss bevisste på hvem vi er i et evig perspektiv, og at det er en årsak og hensikt med at vi er her på jorden. Vi vet også at vi selv ønsket å komme her, og at vi var jublende begeistret for muligheten. I tillegg vet vi at vi en gang valgte å følge Jehova (Jesus), og at vi kommer fra hans nærvær.

Relaterte artikler:
Frelsesplanen
Herlighetsgrader i det neste liv