Jesu Kristi Kirke kom tidlig til Skandinavia og Norge. Allerede i 1851 forkynte de første misjonærene det gjengitte evangelium i Risør. Før dissenterloven kom i 1845 hadde ingen andre enn presteviede i Den norske kirke lov til å utøve kirkelige handlinger som for eksempel dåp og nattverd. Dermed var det ingen adgang til å danne andre kirkesamfunn eller praktisere en alternativ tro.

De første menighetene

Den første dåpen i Norge fant sted i Risør den 26. november 1851. I 1852 ble det opprettet menigheter (grener) i Risør, Brevik og Fredrikstad. Antall medlemmer vokste raskt etter at disse var blitt opprettet, og nye menigheter ble organisert i de største byene langs kysten de neste 2–3 årene.

Dissenterloven ga for første gang trossamfunn som "bekjenner seg til den kristelige religion" fri religionsutøvelse selv om de ikke tilhørte statskirken. For mange var dette et stort fremskritt idet man nå kunne danne andre frittstående menigheter utenom statskirken. Men de nye trossamfunnene måtte først godkjennes av Kirkedepartementet for å kunne komme inn under dissenterloven.

Da de første misjonærene kom til Norge og det første medlemmet ble døpt i Risør i 1851, hadde Kirken ikke fått dissenterrettigheter. Men fra denne tid av ble det flere ganger søkt om godkjennelse, hver gang ble det avslag.

Jesu Kristi Kirke forbys i Norge

Kirkedepartementet vedtok i en resolusjon av 1853 at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ikke kunne godkjennes som kristent dissentersamfunn og dermed ikke ha rett til å forkynne eller forrette kirkelige handlinger. Grunnen til dette avslaget var i hovedsak at kirken hadde Mormons bok, som ble betraktet som ny, hellig skrift, og fordi kirken på den tid praktiserte mangegifte.

Denne avgjørelsen førte til arrestasjoner og bøtlegging av kirkens misjonærer i lang tid fremover. Først i 1882 ble resolusjonen opphevet etter gjentatte forsøk fra kirkens medlemmer. Dette forhindret likevel ikke at det i denne perioden skjedde stor fremgang mange steder i landet. Mot slutten av 1860-tallet var over 2500 nordmenn døpt. Et flertall av disse var kvinner.

Norske medlemmer emigrerer til USA

Nye medlemmer ble ofte møtt med stor skepsis og også regelrett forfølgelse i lokalsamfunnene. Dette, kombinert med kirkens oppfordring på den tiden om å samle seg der kirken var etablert og sterk, dvs i Saltsjødalen i Utah, gjorde at mange av de nye medlemmene utvandret til Amerika. Norsk folketelling fra 1865 viser at det da var i overkant av tusen gjenværende mormonere i Norge. Til tross for stor utflytting var Jesu Kristi Kirke dermed likevel den største religiøse gruppen utenfor statskirken.

Som et eksempel på utvandring blant norske medlemmer, hjalp kirkens skandinaviske misjon i perioden 1853 til 1926 minst 3437 norske norske medlemmer med å emigrere til USA. Mange av dem kom senere tilbake fra Utah for å misjonere. Det er i dag svært mange norske etterkommere blant kirkens medlemmer i Utah. Det er rart å tenke på hvor stor Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige kunne ha vært i Norge i vår tid dersom de fleste medlemmene hadde blitt værende i Norge og bygd opp kirken her. Samtidig vet man at norske og andre skandinaviske medlemmer bidro sterkt til at kirken ble så sterk i USA, og på den tiden var det "innsamling til Sion" som stod sentralt.

En norsk apostel

John Andreas Widtsø (John A. Widtsoe) er kanskje det mest internasjonalt kjente norske medlem av kirken. Han ble født i 1872 på Frøya i Trøndelag. Hans far døde da han var bare seks år gammel mens de bodde i Namsos. Moren flyttet da med John og lillebroren Asbjørn (Osborne) til Trondheim der de ble introdusert for kirken av en skomaker.

I 1883 emigrerte da 11 år gamle John til USA med sin mor og bror. Widtsoe ble døpt som medlem av kirken i april 1884. Som voksen ble han en berømt vitenskapsmann, samtidig som han viet seg dedikert til en rekke kall og oppgaver i kirken, både i USA og i Europa. I 1921 ble han kalt og ordinert til å være en av Jesu Kristi Kirkes 12 apostler. Han tjente i dette kallet frem til sin død i Salt Lake City, Utah i 1952. John A. Widtsoe ga også ut en rekke bøker relatert til kirkens lære og historie.

Jesu Kristi Kirke av SDH i Norge i dag

Resultatet av utvandringen var at kirkens vekst i Norge ble beskjeden i mange år. Den økte etter hvert som kirken ble mer akseptert og medlemmene forble værende på sine hjemsteder i større grad enn tidligere. Mormons bok ble oversatt til norsk i 1950. Inntil hadde den danske utgaven blitt brukt. Fra slutten av 1950-tallet og utover 60-tallet ble flere nykonverterte medlemmer boende her i landet. Det gjør at det nå finnes flere norske familier som er fjerde generasjons medlemmer.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er i dag et registrert trossamfunn med vigselsrett. Antall medlemmer i Norge er ca. 4600 (år 2021) fordelt på 20 menigheter over hele landet. Du finner de lokale menighetene på kirkens norske nettsted www.JesuKristiKirke.no.

Kilde: Deler av teksten er tilpasset fra kirkens informasjonsbrosjyre.

Relaterte artikler:
Historisk bakgrunn for Jesu Kristi Kirke
Hvorfor finnes det mormonere?
Særtrekk ved Jesu Kristi Kirke av SDH