Mange mennesker får i løpet av livet på jorden ikke anledning til å lære om eller ta stilling til Jesu Kristi evangelium og Guds frelsesplan i sin helhet. Det gjelder ikke bare dem som vokser opp i land eller hjem med andre religioner (hinduer, muslimer osv.), men også store deler av befolkningen generelt her i gamle Norge. Vi lærer om Jesus, Moses, julaften og påske på skolen, men den norske skole har kun en kulturformidlende oppgave. Det som undervises skal ikke være forkynnende, og omfatter dessuten ikke Frelsesplanen i sin helhet. Det finnes også mange kristne i landet som har stor tro på Jesus og en god forståelse av hva det innebærer å leve som en kristen. Til tross for dette har de enda ikke fått muligheten til å glede seg over kunnskapen om frelsesplanen i sin helhet.

En av de store forskjellene på Jesu Kristi Kirke og andre kirkesamfunn er HELHETEN. Hvorfor viste Gud og Jesus seg for Joseph Smith? Hvorfor var det nødvendig å gjenopprette Jesu Kristi Kirke? Jo, fordi den hele og fulle sannhet og myndighet ikke lenger fantes på jorden. Veldig mange har på egenhånd og med gode intensjoner forsøkt å finne tilbake til den "sanne kristne lære" ved å studere Bibelen. Desto flere som prøver, desto flere kirkesamfunn har vi fått. Jeg tror virkelig vi trenger en profet som kan si "Så sier Herren". Vi trenger det mer i vår tid enn noen gang før.

Kunnskap om hele Guds plan

Alle kristne kirkesamfunn har sannhet i seg, noen har mer enn andre. Likevel tror jeg at Jesu Kristi Kirke er den eneste organisasjon på jorden som underviser Jesu Kristi evangelium og frelsesplanen i sin helhet. Når man da tenker på at det "bare" finnes ca. 16 millioner medlemmer i verden i dag, ser man fort at det må være mange som dør uten at de har fått muligheten til å kunne ta en godt gjennomtenkt stilling til det budskapet kirken har å dele med menneskeheten.

Det finnes en del mennesker som har lest om kirken og hatt besøk av misjonærene som egentlig ikke har fått en god nok forståelse til å kunne ta et standpunkt. Jeg tror en vanlig utfordring er at de ikke tar seg tid til å be, eller kanskje synes det virker for rart til å prøve. Kanskje de ikke er forberedt av Gud til å søke hans veiledning på det aktuelle tidspunktet. Jeg tror også at noen forsøker å følge instruksjonene i Moroni 10:4-5, men at de egentlig IKKE ønsker å få eller akseptere et positivt svar. De ber eller lytter altså ikke med et oppriktig hjerte.

En opplevelse med en tidligere nabo

Jeg hadde en nabo for flere år siden som hadde vært kristen hele sitt liv. Da jeg en dag følte meg inspirert til å gi henne et eksemplar av Mormons bok, møtte hun meg i døren med Bibelen sin i hånden. Hun presset Bibelen mot brystet og sa at Gud hadde åpenbart alt han ville fortelle oss gjennom Bibelen, og at Mormons bok ikke var nødvendig. Hun trodde ikke boken kom fra Gud. Jeg spurte om hun ville be om det, men hun sa at det ikke var nødvendig og ville ikke ta den imot.

Hun hadde bestemt seg på forhånd. Den åndelige døren var lukket. Jeg tror ikke hun var i stand til å føle Herrens Ånd i denne saken på det stadiet hun var i livet. Hvis hun der og da hadde bedt til Gud om å få vite om Mormons bok var Guds ord, tror jeg hennes egen ånd (hennes egen vilje) hadde overdøvet den stille hvisken fra Den hellige ånd.

Profeten Nephi forutså at dette ville skje når Mormons bok skulle komme frem i de siste dager. Han må ha sett vår tid for seg da han profeterte om det vi kan lese i 2. Nephi 29:3-13. Jeg synes dette er et meget interessant skriftsted.

Alle får sjansen

Det er altså også mange gode kristne som aldri får en reell mulighet til å ta en stilling til evangeliet i sin fylde. I tillegg gjelder dette utallige ikke-kristne, mennesker fra andre kulturer og religioner som er helt fremmede for både Jesus Kristus og Kirkens budskap. Dette er et dilemma, ettersom Skriften lærer oss at veien tilbake til Gud kun kan skje via Jesus Kristus og Hans frelsende forsoning (se Mosiah 3:17). I følge Guds plan skal likevel ethvert menneske før eller senere bli presentert for og ta stilling til frelsesplanen og evangeliet i sin helhet - og få valget om de vil akseptere det eller ikke. Hvordan er det mulig å oppnå dette?

Hvorfor lar noen seg døpe for de døde?

Når vi dør legges kroppen vår i graven og ånden vår går til åndeverden (enten i paradis eller varetekt). Åndeverden er et midlertidig oppholdssted mellom døden og oppstandelsen. Den endelige oppstandelsen skjer ikke før ved Jesu annet komme (den første oppstandelse) eller etter dommen (den andre oppstandelse). I åndeverden og i tusenårsriket forkynnes evangeliet for de døde – dem som ikke har fått høre det i sin fylde.

Noen skriftsteder fra Bibelen:

1. Peters brev 3:18-19:
"For Kristus selv led døden for syndenes skyld, én gang for alle. Den rettferdige led for urettferdige for å føre dere fram til Gud. Han døde legemlig, men ved Ånden ble han gjort levende, og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap."

1. Peters brev 4:6:
"Også for døde er jo evangeliet blitt forkynt, for at de ved Ånden skulle leve, likesom Gud lever, selv om de her i verden var kommet under den dom som rammer alle mennesker."

1. Kor. 15:29:
"Hvorfor lar noen seg døpe for de døde? Hvis de døde ikke står opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?"

Hvilken effekt har dåp for de døde?

Min morfar var en god mann. Han trodde på Gud, var medlem av statskirken og ble med på Jesu Kristi Kirkes søndagsmøter noen ganger. Likevel, i en alder av over 80 var det nok vanskelig for ham å innstille seg på at han trengte bli døpt på ny. Morfar var blitt en gammel mann og lærte ikke så fort som før. Det var mye han ikke visste om evangeliet og frelsesplanen. Han fikk aldri direkte undervisning og ble aldri medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige mens han levde på jorden.

Så, hvordan kan noen bli døpt og ta imot evangeliet etter døden? Er det mulig? Vi døper jo selvsagt ikke døde personer. Det vi derimot gjør er å utføre dåp FOR de døde - eller PÅ VEGNE AV de døde, som det mer passende heter. Dette innebærer at jeg f.eks. kan være en stedfortreder for en avdød person, og bli døpt på vegne av ham. Dersom denne personen har blitt undervist om evangeliet i åndeverden, vil vedkommende i den forbindelse få beskjed om at det har blitt utført en stedfortredende dåp for ham eller henne på jorden, og kan så velge å akseptere denne dåpen som sin egen. Dersom vedkommende IKKE ønsker det, har den stedfortredende dåpen like lite virkning som hvis man takker nei til å bli døpt på jorden.

Et kjærlighetsarbeid

Dette er altså ikke en måte å få "flere medlemmer" i kirken på. Dette er et kjærlighetsarbeid for våre slektninger og dem som har gått bort før de fikk samme muligheten som oss til å ta i mot evangeliet og forsoningen. De det gjelder må selv bestemme, akkurat som de ville gjort her på jorden.

Stedfortredende arbeid er et viktig kristent prinsipp

Stedfortredende arbeid er i seg selv et viktig kristent prinsipp. Jesus selv utførte det aller største stedfortrendende arbeid da han sonte for våre synder - PÅ VEGNE AV alle mennesker, inkludert deg som leser dette!

Dåp for de døde utføres i Jesu Kristi Kirkes templer over hele jorden. Det gjøres altså ikke i vanlige kirkebygg. Den Hellige Ånds tilstedeværelse kan oppleves veldig sterkt under slike dåp. Noen ganger er det som om de personene man utfører dåpen på vegne av er bevisste på hva som skjer og gleder seg over det. Jeg har selv opplevd dette, og bærer vitnesbyrd om at læren og praksisen med dåp for de døde kommer fra Gud, som del av hans store frelsesplan for menneskeheten.

Relaterte artikler:
Templer og slektsforskning
Evig ekteskap