Det er mye som ikke kan sees, måles, veies, observeres eller forklares. Noen av dem opplever vi som selvfølgelige og naturlige fordi vi kjenner dem fra vårt daglige liv i hverdagen. Ingen kan lese eller se hva du tenker, føler eller mener, men vi vet likevel at tanker, følelser og meninger eksisterer og er virkelige, og at det finnes millioner og milliarder av dem. 

Det fysiske

Gjennom forskning har det blitt definert en rekke vitenskapelige lover. Disse beskriver f.eks. hvordan ulike elementer reagerer på hverandre eller fungerer sammen. Vi har derimot ingen forklaring eller bevis på HVORFOR disse lovene er som de er, eller hva som har forårsaket at de er slik. 

Det finnes i virkeligheten heller ingen uimotstridelig forklaring eller bevis på hvorfor universet i seg selv eksisterer, eller hvordan det i utgangspunktet har oppstått, eller hva det har oppstått av, og eventuelt fra hva det som forårsaket at det oppstod har oppstått. 

Vitenskap handler om det man gjennom observasjon eller begrunnelser som kan reproduseres eller bekreftes fysisk eller teoretisk i form av eksperimenter, utsagn eller påstander. Vitenskapelige teorier aksepteres dermed bare som bevist etter at de har blitt tilstrekkelig begrunnet. For at et utsagn eller en påstand skal regnes som bevist, skal dens gyldighet eller sannhet være utvetydig demonstrert. Begrunnelsen for beviset skal forsvare utsagnet mot alle tenkelige og mulige innvendinger. Beviset er deretter gjeldende inntil det kan motbevises som følge av senere teorier, utsagn, påstander eller dokumenterbare eksperimenter.

Hva er tid?

Hva med selve tiden? Vi tenker på minutter, timer, dager og år som noe hverdagslig og selvfølgelig, men tiden slik vi kjenner den er et abstrakt, menneskeskapt begrep. Vi definerer tid ut fra jordens lover, der et døgn tilsvarer tiden bruker på en rotasjon, mellom hver gang solen står i nord. Et år tilsvarer den tiden jorden bruker på å rotere rundt solen. 

Tid handler for oss mennesker også om perioder, der vi definerer en begynnelse og en slutt. Dette fungerer til jordisk bruk, der vi opplever det meste som knyttet til perioder. I det øyeblikk vi derimot beveger oss utenfor jorden, faller vår forståelse av tid sammen. Våre tidsbegreper gir ingen mening på en annen planet, i et annet solsystem eller i en annen galakse. Tid gir heller ingen mening i det øyeblikk vi erkjenner at universet ikke har en reell begynnelse eller slutt, hverken når det gjelder tid eller rom (størrelse). Når startet det, hva forårsaket starten, og hva eksisterte i så fall før denne starten? Hvor er universets ende eller ytre "vegg", og hva befinner seg i så fall bak denne veggen? Så sant denne innbilte veggen ikke er uendelig tykk (som i seg selv betyr at den er en fortsettelse), må det være noe annet bak veggen, f.eks. en tomhet og/eller et videre innhold. Vi snakker nå om begreper som evig, uendelig, talløs eller endeløs, og disse kan hverken bevises, testes eller observeres. Dette er begreper som ligger utenfor menneskets fatteevne, selv om vi kan eller må erkjenne at de er reelle. I et åndelig perspektiv virker det som om det er lagt et slør over vår menneskelige kapasitet til å forstå dem, i alle fall i vår nåværende jordiske tilstand. 

"Se, jeg er Gud Herren Den Allmektige, og Uendelig er mitt navn, for jeg er uten dagers begynnelse eller års ende [...]  Og verdener uten tall har jeg skapt, og jeg skapte dem i min egen hensikt." (Moses 1:3, 33)

Den åndelige dimensjon

Dette fører oss til en annen dimensjon, det guddommelige aspekt, åndelighet, opplevelser og tro. Disse kan i utgangspunktet ikke observeres, men eksisterer likevel på det ikke-fysiske plan, altså det åndelige plan. Den åndelige dimensjon av livet har alltid vært en viktig del av mennesket. En grunnleggende følelse av at det finnes noe som er større enn oss selv, en guddommelig skaper, og at livet vårt på jorden er en fase i en større plan, finner vi blant alle folk og kulturer. I årtusener har vi mennesker forsøkt å finne balanse og harmoni mellom det fysiske og åndelige liv. 

På vår søken etter sannhet kan det være lett å glemme de tydelige instruksjoner Jesus selv har gitt. Hvor ofte legger vi ned tid og fokus på å bli bedre kjent med ham?

"Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus." (Joh. 17:3)

Lengselen etter Gud og det åndelige

Vi finner lengselen etter svar og søken etter det som er større enn oss selv i litteraturen. Det samme finner vi i mange populære filmer som de fleste ikke tenker på som religiøse. Star Wars-filmene har et gjennomgripende tema om kampen mellom gode og onde (the dark side of the force) åndelige krefter, og har jevnlige innslag om at livet strekker seg utover den fysiske virkeligheten vi befinner oss i. Det flommer over av populære filmer og TV-serier i den vestlige verden med en eller annen form for åndelig eller overnaturlig innhold, f.eks. grøssere eller eventyr- og science fiction-filmer. Det åndelige instinktet ligger begravet i oss, noe vi blant kan se gjennom denne fascinasjonen for filmer med sterke effekter og henvisninger til det overnaturlige, og kampen mellom gode og onde krefter. Filmer som The Omen, It, Annabelle, The Conjuring og ikke minst Lord of the Rings-filmene er andre eksempler der overnaturlige, gode og onde åndsmakter og det ikke-fysiske er sentralt i handlingen. Hvorfor er også ikke-troende så fasinert av slike tema? Det kan skyldes både de tidløse instinkter om åndelige krefters eksistens, og at vi lever i en tid der den fysiske og materielle delen av livet i stor grad skygger for det åndelige, men gjennom slike filmer får den undertrykte og utsultede åndelige delen av oss likevel en viss næring.

Konflikter mellom det åndelige og det fysiske

I en materiell verden mangler eller mister mange mennesker kontakten med sin instinktive tro og åndelighet. Mange får minimal eller liten åndelig input og oppdragelse gjennom barne- og ungdomsårene, mens noens tro kan svekkes hvis de føler seg alene blant ikke-troende på skole, jobb eller fritidsaktiviteter. Ved gruppepress eller sterk påvirkning av meningene til nye og viktige personer som kommer inn i livet og som man utvikler et tillits-, kjærlighets- eller lojalitetsforhold til, kan det skje en rask og dramatisk endring eller svekkelse av etablert tro, moralske grenser, meninger og livsstil. I slike tilfeller kan personens tro og åndelige liv skyves til side og fornektes i en kortere eller lenger periode, enten helt eller delvis. Det samme kan imidlertid også skje motsatt vei, altså at en tidligere ikke-troende person åpner opp for den åndelige virkelighet og gudstro gjennom input fra et nytt og personlig forhold til en troende person. 

"Det var ikke en skarp røst, heller ikke var det en høy røst, men selv om det var en mild røst, gjennomtrengte den dem som hørte den, til det innerste, så det ikke fantes noen del av deres legeme som den ikke fikk til å skjelve. Ja, den trengte helt inn i dypet av deres sjel og fikk deres hjerter til å brenne." (3. Nephi 11:3)

Den åndelige virkelighet

Hver enkelt av oss har fått evnen til å kjenne følelsen av at den åndelige dimensjonen i livet eksisterer og på sin egen måte er like virkelig som fysiske ting som kan sees, måles eller veies. Gud kaller på hver oss med jevne mellomrom gjennom den Hellige Ånd, men ikke alltid. Når "stemmen" ikke kan høres, eller hvis noen eller noe påvirker vår tro negativt, kan vi huske tilbake på at vi har hørt stemmen før, og velge å holde fast på den følelsen vi da hadde hvis vi skulle bli i tvil. Å oppleve perioder med tvil er en naturlig del av livet og troen, spesielt dersom man forsøker å tolke det åndelige som en fysisk beviselig verden, altså hvis man søker fysisk bevis for noe som bokstavelig talt ikke kan måles fysisk. Det fysiske og det åndelige er på mange måter kontraster til hverandre, men begge er like virkelige selv om de oppfattes og sanses på forskjellige måter. En balanse mellom de fysiske og åndelige sidene av livet er viktig for å finne harmoni og lykke, med både seg selv, Gud og andre mennesker. Den ene dimensjonen kan ikke lede til optimal lykke uten den andre.

Troen på Gud og en åndelig virkelighet er ikke basert på fysiske bevis. Den åndelige verden er i utgangspunktet ikke hverken fysisk, synlig eller målbar i det daglige liv, på samme måte som at tanker, følelser og meninger ikke er det. Tro på Gud kan bare oppleves og kjennes inni hver enkelt person. Tro på Gud og frelsesplanen, tro og aksept av den ikke-fysiske siden av oss kan observeres og gjenkjennes av et menneske som en stille, god, trygg følelse i brystet eller som en oppklarende og bekreftende følelse eller opplysende tankestrøm. En følelse av at evangeliet og Kirkens budskap er noe godt og fint som har verdi. Denne indre opplevelsen kan minne om en stille hviskende stemme som inspirerer, oppfordrer og oppmuntrer oss til å gjenkjenne det gode og sanne i å tro på at Gud finnes, og at han vet hvem nettopp du er. Den vitner om at evangeliet og frelsesplanen er en virkelig del av livet. Gud kommuniserer ikke med en fysisk eller hørbar stemme, men direkte med vår ånd. 

Filosofi

Filosofi handler om det man kan tenke, drøfte eller resonnere seg frem til. Konklusjonene må være beviselige, intellektuelt og fysisk. Mange filosofiske svar på de store spørsmål i livet inkluderer dermed ikke tro eller åndelighet, men mange av svarene og teoriene kan likevel ha mye til felles med generell trosbasert moral og leveregler, men altså definert uten hensyn til en åndelig eller guddommelig virkelighet. 

Hverken vitenskap eller filosofi regnes som absolutt bevis, men som teorier om det man med menneskelig kunnskap regner som mest sannsynlig ut fra det man for øyeblikket har observert om verden og menneskene rundt seg. Slike teoretiske bevis forandrer seg historisk parallelt med at kunnskapen endrer seg. Kombinert med tro på Gud og kontakt med det åndelige i livet, kan ofte vitenskap og filosofi være oppbyggende og styrkende for troen, f.eks. når man ser hvordan forskning åpner opp for kjennskap til hvor fantastisk og kompleks naturen og universet er. For den som tror med et åpent hjerte, vil god vitenskap og god tro ofte utfylle, støtte og styrke hverandre. Vitenskap og tro er altså ikke motsetninger eller fiender, men kan gå hånd i hånd. På samme måte er menneskets fysiske og åndelige liv to like virkelige dimensjoner, og når man finner balansen mellom dem gir det størst mulige harmoni i livet. 

Åndelighet i en verden av støy

I vår tid er verden full av støy, forstyrrelser og tusen stemmer som kjemper om oppmerksomheten vår. Vi oversvømmes av informasjon, påvirkning, inntrykk og press om prestasjon og ulike budskap om hva som bringer kortvarig eller langvarig lykke. Moralske grenser brytes, uforpliktende forhold og samliv foretrekkes, og rekkefølgen på livets faser både stokkes og forhastes.

"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse." (Galaterne 5:22-23)

Midt i hverdagen kan det være vanskelig å finne både tid, sted og ro til oppriktig å søke Gud og kjenne på den åndelige delen av livet. Dette forhindrer oss både i å lytte og holde fast på budene og Jesu Kristi evangelium, Det er brukerveiledningen til et liv i tro og omvendelse, et liv i harmoni med Gud. Den åndelige virkelighet er like eksisterende og virkelig som den fysiske verden. For å bli i stand til å høre og føle, må vi av og til skru av alle forstyrrelsene og finne stillhet og ro til å gjenkjenne og identifisere den stille stemmen som taler til vårt indre og oppmuntrer oss til å tro, tenke stort, finne troens kraft og holde fast på Guds bud. 

Relaterte artikler:
Bønn: En samtale med Gud
Bønn: Svar fra Gud
Hvem er Jesus Kristus?
Apostlenes vitnesbyrd om Kristus
Barmhjertighet vs rettferdighet